Oppmerksomhet og prosjektstatus

Om prosjektstatus, et intervju og et Proof of Consept!

Forrige søndag leverte vi rapporten for Bliss-prosjektet vi jobbet med i regi av faget Universell Utforming på HiOA. Det faget er nå over for oss. For vår del har arbeidet knapt begynt. For en gjeng som jobber med prosjekter på fulltid ved siden av fulltids utdannelse har det vært et privilegium å få bruke engasjementet vårt i et skolefag, samtidig som vi merker at prosjektrapporten ikke i nærheten av rommer alt arbeidet vi legger ned i det. I rapporten har vi omformulert mye av arbeidet inn i litt snevrere rammer, samtidig som vi opplever at vi kanskje har dokumentert prosesser mer nøye enn vi ville gjort ellers. Det er noe vi må ta med oss videre.

Underveis i prosjektet testet vi brukergrensesnittet på uskyldige utenforstående, som en gjentjeneste for at de fikk låne EEG-headsettet vi har disponert i høst. Det å låne ut et EEG-headset skaper alltid litt oppmerksomhet. Det blir alltid god stemning når folk samles rundt en kognitiv utfordring, og denne gangen kom en skribent fra skolens egen Blogg, Hege Hermansen. Hege Hermansen skriver for FPK-bloggen til HioA, FPK står for "Fremragende ProfesjonsKvalifiering", og representerer mye av det vi ønsker at høgskolen skal stå for.  

Prosjektet vårt, og det samarbeidet vi har med Ribu, fikk fyldig omtale i FPK-bloggen. Tobias ble intervjuet mens han testet headset, og Hege Hermansen tok seg tid til å teste både dét og Bliss-prototypen.

Bloggposten finner du her. Slik testing er viktig, og vi kan ikke understreke nok at vi trenger involverte brukere, og brukerassistenter, i denne utviklingen. Vi vil gjerne bruke denne oppmerksomheten som et springbrett til å få flere mulige testere til å melde seg. Det er ikke bare viktig for selve utviklingen, det er like viktig for at Kirsten Ribu skal kunne få et godt grunnlag for sin forskning. Gjennom forskningen kommer anerkjennelsen av hvor viktig det er å tilgjengeliggjøre dagens digitale hjelpemidler. Vi begynner med Facebook, vi fortsetter med Android.

Vi har en video av en prototyp til som vi gjerne vil dele, som en tidlig julegave. Dette er en svært tidlig versjon av Bliss på tastatur. Den er et proof of consept; Vi viser herved at vi kan gi deg Bliss på Facebookchat! Vi håper virkelig at du misliker den, og vi håper at du tar deg tid til å fortelle om det. Jo flere ønsker du deler med oss allerede nå, jo bedre vil den bli til slutt.

God advent!

Rapport fra Blisskurset

Kursmateriale

I går var jeg på Statens Pedagogiske senter på Bredtvet, der de arrangerte et kurs i Bliss. Jeg sitter igjen med en del inntrykk, både fra selve kurset og fra de andre kursdeltagerne.

Jeg har fått bedre forståelse av hvordan vi må tilpasse bildeformater og selve utskriftsflaten til en gitt Bliss-syntaks. Dette har jeg for så vidt hatt en forventning om hele tiden, etter at jeg så igjennom de gamle lærebøkene mine fra Skrift og typografi-faget på videregående. Nå har vi den klare oppskriften. Skriveflaten må være ti mål høy, hvorav man hovedsakelig bruker fire av målene, fra den tredje nedenfra og oppover. Resten av skriveflaten er tilgjengelig for mindre hjelpesymboler. Ved sammensatte symboler har man ett mål mellomrom mellom de ulike symbolene. Mellomulike symboler i en setning har man fire mål mellomrom.

Neste observasjon. Vi må inkludere store blokk-bokstaver, tall og et par ordinære tegn i standard tegnsett. Tall og tegn brukes for å angi mengde og for å lage identifikatorer på egennavn. Det var fullstendig uventet for meg. I tillegg må vi gi rom i databasen for at hvert sammensatt tegn kan skrives med flere utgangspunkt. Utgangspunkt i de enkelte grunntegn, eller kombinasjoner av grunntegn og sammensatte tegn. Dette vil få en reell konsekvens for hvordan vi designer databasen og det kontrollerte vokabularet.

Flere deltagere på kurset presenterte kort hva de jobber med. Brukerne deres har komplekse utfordringer. Til sammenligning tenkte vi at vi var avanserte da vi skulle utforme personas i et prosjekt og gjorde en persona med ALS blind. Men på skalaen for komplekse utfordringer? Ta deg en bolle!  Døvblinde, stumme brukere med liten taktil følsomhet, der har man en kompleks utfordring! For å nevne noe. De er riktignok ikke i vår målgruppe, men verden er mer sammensatt enn vi hadde trodd utifra lærebøkene i UU. For mange er dataverktøy et fullstendig abstrakt konsept, som vi nesten ikke kan håpe på å introdusere for sosiale medier. 

Jeg fikk ikke snakket så mye med de andre deltagerne på kurset selv, men jeg fikk likevel en litt snål opplevelse av det. Her jobber de hands-on med virkelige problemer og virkelige brukere daglig, vi går på kurs for å lære de samme tingene og jeg truer likevel med å endre måten flere av dem jobber på fullstendig på hodet uten å bli møkkete på hendene en gang. De eneste «problemene» jeg støter på i min hverdag er feilmeldinger i Eclipse og noen sykemeldte kolleger. Det er greit å bli minnet på perspektiver innimellom, spesielt når de er relatert til temaene vi jobber med.

I utgangspunktet har vi snakket med Daniel og Kirsten om at i skal sette opp testsystemer som så kan utføres av for eksempel Sunnaas. Jeg tror vi trenger å bli litt mer involvert, om ikke annet for å forstå hvor omfattende systemer som trengs for innlæring. Hittil har vi fokusert på systemene i seg selv, men systemene vil være utilgjengelige for den gjengse bruker innenfor vår målgruppe uten å ha innlæringsmetoder i bakhodet. Dette nevnte jeg kort for Torill, og vi snakket blant annet kort om innlæringsheftet som er laget for å lære Bliss med Rolltalk.  Jeg tror vi trenger å involvere StatPed i denne tanken så snart vi har begynt å ferdigstille styringsdokumentene for hovedprosjektet. Jeg ser for meg en bunke med søknader som skal sendes til Extrastiftelsen i neste søkeomgang. Det vil nok bli aktuelt å ansette flere yrkesgrupper etter hvert, -men hver ting til sin tid.

Siste observasjon for i dag. Vi må lage omfattende systemer for administrasjon og oppdatering av tegn. Dette er et prosjekt for seg selv. Jeg har noen tanker om hvordan det faller inn i prioriteringslista. Jeg tror vi må designe systemet tidlig og informere interessentene fortløpende om at det kommer, slik at de ser at systemene blir relevante for dem overhodet. Men jeg kan ikke se for meg at disse verktøyene kan ferdigstilles før tidligst sensommer 2014, hvis vi skal gjøre jobben selv. Og det skal vi nok.

Nå skal jeg ut og sette post-itlapper med Bliss-symboler på alle tingene i huset. Skal se at jeg kan bruke systemet skikkelig når det kommer til nyttår.